Eksempler på bruk av Clara

Innhold:
Billedkunst på Internettsider
Fremføring av musikk ved arrangementer
Kabelnett i borettslag
Kopiering av lyrikk og illustrasjoner

Billedkunst på Internettsider

Håkon har vært i Barcelona og sett flere verk av Salvador Dali utstilt. Der får han ideen om å lage sin egen utstilling, hjemme på sin egen PC. Når han kommer tilbake til Norge begynner han å saumfare biblioteker og bokhandlere for å finne flere bilder av Salvador Dalis verk. Han kjøper et par bøker som inneholder gode billedsamlinger og setter i gang med å skanne inn bildene på sin egen skanner.

Etter en måneds arbeid, har han utviklet og designet en side som han mener er klar til å legges ut på Internett. Det gjenstår imidlertid et par bilder som han så på utstillingen i Barcelona som han ikke har klart å finne i bøker i Norge. Han sender derfor en fax til museet i Barcelona og spør om å få låne dias til hjemmesiden sin. 1 uke senere mottar han bildene og regning for leien som han betaler. Dagen før Håkon skal legge sidene ut på Internett, spør en venn ham om han har spurt om tillatelse til å bruke bildene av Dali. Håkon mener at han ikke trenger noen tillatelse fordi kunstneren er død og han bare skal bruke bildene privat. I tillegg har han allerede betalt for å leie noen av fotografiene han skal bruke. Dessuten vet han ikke hvem han i såfall skulle spørre om tillatelse av; forlagene som har utgitt bøkene han bruker, fotografene eller museene som eier bildene.

Vennen har tidligere vært inne på Claras hjemmesider, og blant annet lest om bruk av billedkunst på Internett. Han forteller Håkon at så lenge han legger ut bildene på nettet, er det ikke lenger snakk om privat bruk og at han derfor må ha tillatelse fra rettighetshaverne etter Dali. Dersom han ikke gjør det, risikerer han både at hjemmesiden blir krevd fjernet og at han må betale erstatning. «Ta kontakt med BONO», forteller vennen ham. «De sitter på rettighetene til både norske og utenlandske kunstnere, og kan gi deg den tillatelsen du trenger for å bruke Dalis bilder».

Til toppen


Fremføring av musikk ved arrangementer

Hyttegrenda velforening arrangerer sitt tradisjonsrike påskeskirenn i Kneika alpinsenter. Siden alpinsenteret har fått nytt lydanlegg, har et av medlemmene i arrangementskomiteen laget en kassett med lett blandet musikk som blir brukt under arrangementet.

Peder Ås som låner en hytte i Hyttegrenda denne påsken, har fått hele skirennet i vrangstrupen. Kari, datteren hans, får nemlig ikke lov til å delta fordi hun står på snøbrett og ikke på ski. Når Peder Ås plutselig hører sangen "Penga eller livet" over lydanlegget, blir han dyktig irritert. Det er nemlig Peder Ås som har skrevet teksten til denne Grand Prix-suksessen, og det aner ham at velforeningen neppe har inngått noen avtale med TONO om bruk, noe han raskt får bekreftet. Peder Ås vet at hvis TONO fremmer krav om erstatning, er velforeningen ille ute.

Hvordan kan velforeningen unngå å gjøre denne feilen? Hun som har ansvaret for musikken kan bruke Claras guide til klarering. Der kan hun velge verkstypen innspilt musikk og finne at det kreves klarering både for å gjøre nye opptak av musikken og for å fremføre opptakene offentlig.

Hun vil også se at det er TONO som gir den nødvendige tillatelsen til fremføring av musikken, at det må innhentes samtykke og betales vederlag. Sammen med klareringsinformasjonen vil hun finne telefonnummeret og e-post-adressen til TONO, og i organisasjonsdelen kan hun lese mer om TONO og kanskje finne satsene på TONOs hjemmesider.

Ved å kontakte TONO vil hun få den tillatelsen velforeningen trengte og en avtale om hvor mye som skal betales i vederlag, slik at foreningen har sitt på det tørre.

Til toppen


Kabelnett i borettslag

Borettslaget Åsen med 40 husstander har satt opp en parabolantenne som mater det interne kabelnettet. Det er 20 kanaler tilgjengelige på satellitten. Noen er åpne, andre er kodet. Styret i Åsen beslutter å distribuere de åpne kanalene, og bestiller kort for dekoding for tre av de kodede kanalene.

I naboborettslaget, Lia, er det også 40 husstander som har kabel-TV. Beboerne der blir etter hvert klar over at de betaler mer for driften av kabelnettet enn naboene i Åsen, enda de sender akkurat de samme kanalene. Styret i Lia får mange klager og flere snakker om at de heller vil knytte seg til kabelnettet i nabohuset. Når styreformannen undersøker forholdet, finner han fort årsaken. Styret i Åsen driver ulovlig, uten å gjøre opp for seg, mens Lia betaler vederlag til rettighetshaverne for formidling både av åpne og kodede kanaler.

Neste gang de to styreformennene møtes, oppstår det en heftig diskusjon. Gemyttene roer seg imidlertid etter hvert som det kommer fram at styret i Åsen har handlet i god tro. Styreformannen i Lia forklarer sin kollega at det kan vanke både fengselsstraff og bøter, om de ikke får orden i sakene. Det eneste de trenger å gjøre er å kontakte Norwaco og de norske representantene for de fjernsynskanalene de har på nettet. Da vil de få de nødvendige avtalene som gir rett til videresending. Kodede kanaler må klareres på samme måte som de åpne. Vederlagene som betales for videresending er ikke særlig høye, og kan sies å være en billig forsikring mot problemer med påtalemakten.

Installatøren av anlegget i Åsen har ikke noe juridisk ansvar for å sørge for rettighetsklareringen, men det har altså borettslaget.

Til toppen


Kopiering av lyrikk og illustrasjoner

Vinklubben Purpurnesen skal avholde sitt årsmøte. Som vanlig på årsmøtene holder klubbformann Nesvik et større foredrag som følges av en vinsmaking for klubbens 200 medlemmer. Det blir i den sammenheng delt ut en del kopier som inneholder informasjon om vinene som skal smakes samt vinsmakerskjema til disse. For å sprite opp innholdet i foredraget velger Nesvik å legge ved kopier av noen vinrelaterte små dikt og illustrasjoner.

Som vanlig på klubbens årsmøte har medlemmene adgang til å ta med seg venner og bekjente som kan tas opp som medlemmer. Rune Rød, som er medlem i klubben, har tatt med seg sin gode venn Stig Strand. Strand er forfatter og har sammen med en kjent vinskribent utgitt en vinbok. I tillegg til rene faktaopplysninger inneholder denne boken også en rekke dikt og illustrasjoner Strand har laget. Det er fra denne boken formannen i Purpurnesen har hentet en del av stoffet til klubbens foredrag.

Strand blir meget overrasket da foredrag og vinsmakerskjema deles ut og han finner kopier av sine egne verk. Han er ikke blitt forespurt om bruk og han tviler på om klubbens formann på annen måte har hentet inn tillatelse til å kopiere hans verk for utdeling. Dette får han bekreftet i en samtale med Nesvik i pausen. Strand gir uttrykk for at han muligens vil kreve erstatning for denne ulovlige bruken av hans verk.

Purpurnesen kunne ha unngått et eventuelt erstatningssøksmål hvis klubben hadde inngått en kopieringsavtale med Kopinor, noe som ville ha gitt klubben generell tillatelse til å kopiere fra bøker, aviser o.l. til intern bruk i klubben. Klubben kunne også henvendt seg direkte til opphavsmennene og forlag til vinboken for å få tillatelse til bruk i dette konkrete tilfellet. Ved å velge kombinasjonen mellom bruksmåten fotokopiering og verkstypen lyrikk i Clara, ville klubben fått nettopp denne informasjonen.

Til toppen