Avtalelisens er en betegnelse på regler som supplerer avtaler en organisasjon inngår for sine medlemmer. Lovens "lisens" medfører at andre utenforstående rettighetshavere bindes av avtalens vilkår, og innebærer i praksis at alle rettigheter på området klareres gjennom avtalen organisasjonen inngår med en bruker. Bakgrunnen for systemet med avtalelisens på særlige områder er hensynet til brukerne; når arbeidet med å inngå enkeltavtaler med et stort antall rettighetshavere ikke lar seg gjennomføre administrativt og forsvare økonomisk. Slike regler er gitt på områder hvor det skjer en utnyttelse som berører et stort antall rettighetshavere, f.eks. kopiering i utdanning og internt i virksomheter og videresending av kringkastingssending i kabelnett.

Løsningen med at andre enn organisasjonens medlemmer tvinges inn under avtalens vilkår lar seg forsvare med at de vilkår en rettighetshaverorganisasjon finner rimelig for sine medlemmer, også bør kunne være akseptable for andre. Utenforstående rettighetshavere har dessuten samme rett som organiserte til å få del i vederlagsmidlene. For bruker gir regler om avtalelisens en mulighet til å inngå avtale med én organisasjon om en nærmere angitt bruk, og gjennom denne avtalen få rett til å bruke samtlige åndsverk og/eller kunstneriske prestasjoner på en lovlig måte.

Avtalelisensbestemmelser finnes i åvl. §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34.