Bruk av pekere på Internett, eller lenking, til et verk som er lagt ut på Internett vil i en del tilfeller omfattes av opphavsmannens enerett til offentlig fremføring av verket.
Er verket lagt ut med opphavsmannens samtykke, må spørsmålet om hvorvidt det er lov å lenke bero på en tolking av hva som var opphavsmannens hensikt med å legge verket ut på Internett – hvilken bruk kan en med rimelighet forstå at opphavsmannen har samtykket til? Denne tolkingen baseres på alminnelige prinsipper for avtaletolking, og kan by på vanskelige vurderinger i de enkelte tilfeller. Dersom opphavsmannen uttrykkelig har reservert seg mot at det lenkes til verket, eller lenkingen inngår som ledd i kommersiell virksomhet, eventuelt om det av andre årsaker er grunn til å tro at opphavsmannen vil ha innvendinger mot lenkingen, bør opphavsmannen kontaktes. Lenking til verk som er lagt ut på Internett uten opphavsmannens samtykke er ikke tillatt. Samtykke fra opphavsmannen er allikevel ikke nødvendig hvor det lenkes til offentlige dokumenter eller eldre verk hvor verkets vernetid er utløpt. Markedsføringslovens bestemmelser vil være til hinder for at det lenkes på en måte som er i strid med god forretningsskikk. Lenking til databaser og lignende, som innebærer at vesentlige deler av basen gjøres tilgjengelig for allmennheten, er ikke tillatt (åndsverkloven § 43). Det samme gjelder ved gjentatt og systematisk lenking til uvesentlige deler av databasen dersom dette skader rettighetshaverens normale utnyttelse av basen eller urimelig tilsidesetter rettighetshaverens interesser.