Ved siden av å beskytte de økonomiske rettigheter, gir åndsverkloven også en beskyttelse for de ideelle rettigheter til den som har skapt et åndsverk eller gitt en kunstnerisk prestasjon. De ideelle rettigheter kan bare i begrenset grad overføres til andre ved avtale. Det er imidlertid adgang til å gi avkall på de ideelle rettigheter, etter en i art og omfang begrenset bruk av verket. Loven stiller altså vilkår for når avtale om de ideelle rettighetene er gyldig.
De ideelle rettighetene omfatter to former for beskyttelse, gjerne omtalt som navngivelsesretten og respektretten. Retten til navngivelse innebærer at den som har skapt et verk eller utført en kunstnerisk prestasjon, har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier. Hva som anses som god skikk vil avhenge av bruken av verket, f.eks. skal en forfatter altså angis på tittelbladet på boken, men det er ikke nødvendig å oppgi komponistens navn under fremføring av en salme under en begravelse. Respektretten innebærer at åndsverket/den kunstneriske prestasjonen ikke må gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for den som har skapt verket eller den utøvende kunstner, og heller ikke være krenkende for verkets anseelse eller egenart. Hva som anses krenkende beror på i hvilken sammenheng bruken skjer, og verkets egenart. F.eks. vil bruk i reklame lettere anses som krenkende, enn bruk som skjer i mer kunstnerisk sammenheng. De ideelle rettigheter er i prinsippet evigvarende. Se åvl. § 3 og § 48.